Historien om Platina metaller

De første funnene tilsier at inkaene og de gamle egypterne benyttet seg av platina metallet, enten som smykker eller nyttegjenstander. De første europeiske funnene ble gjort av spanjolene rundt 1400 – 1500 tallet i Colombia i noen sølvgruver.

De navnga metallet platina – som på spansk betyr ”little silver”. Men på den tiden ble metallet sett på som en uønsket urenhet i sølvgruvene. Platina Ble ikke ordentlig verdsatt før på 1900 – tallet. Da viste moderne forskning oss at platina var meget godt egnet til å innfatte diamanter og edelstener sikkert.

Den skinnende overflaten fremhevet også diamanten bedre. Dette gjorde at platina ble et meget populært smykkemetall blant de velstående i 20 – 30 årene, også kjent som Art Deco tiden.

Metallet PLatina

Platina finnes i seks forskjellige metaller. Alle seks er grå eller sølvhvite, og har et veldig høyt smeltepunkt. Det kreves spesial utstyr for å jobbe med platina materialer. De seks forskjellige platina metallene er:

Platina (PT)

Grunnstoff nr.78. Brukes hovedsakelig til finere smykker og fatninger. Platina er et av de få metallene som finnes i ren tilstand – som gull. Det er hardt, velig sterkt, veldig tøyelig og anløper aldri. Platina er mer verdifullt enn gull, fordi det er mer sjeldent, og prosessen fra et platina funn til ferdig barre tar ca. 5 mnd, mens gull tar ca. 4 – 5 uker. Ringer av platina inneholder 95% platina sammenliknet med 14karat gull, som inneholder 58,5%. Den samme ringen veier 50% mer i platina. Vi sier at platina er ca. tre ganger så dyrt som gull. I tillegg til smykker, brukes metallet som katalysator for forbrenning av gasser. Noen organiske komplekser av platina – ionet blir brukt som cellegift i kreftbehandlinger.

Palladium (Pd)

Grunnstoff nr. 46. Har en sølvhvit farge, og brukes i gullsmedfaget som legeringsmetall når vi lager hvitgull. Brukes også i smykker og medisinske instrumenter. Det har gode bearbeidingsegenskaper og lav egenvekt som derfor egner seg til større gullsmedarbeid. Det har noe dårlig korrosjonsmotstand, dermed blir det ofte overtrukket med rhodium.

Rhodium (Rh)

Grunnstoff nr.45. Har sølvhvit farge. Rhodium regnes som et edelmetall. Prisen kan være mer enn fem ganger av gullprisen. Rhodium bruker vi mest i gullsmedfaget til rhodinering. Det innebærer at vi ved hjelp av elektrolyse legger et tynt belegg utenpå smykkene. Da får hvitgullet den fargen vi kjenner. Rhodium har høyest reflektivitet av alle platinametallene og er tre ganger så hardt som platina, er svært slitesterkt.

Osmium (Os)

Grunnstoff nr.76. Osmium har en blågrå/blåsort farge og er det mest sjeldne av platinametallene. Det er det metallet som er hardest, og har høyest smeltetemperatur. Det er det tyngste metallet på jorden, og svært vanskelig å arbeide med. Men metallet er giftig, så det er lite i bruk. Men at av få bruksområder er som farge i vevsprøver i elektromikroskop.

Iridium (Ir)

Grunnstoff nr. 77. Iridium har en sløvhvit farge og er et hardt og sprøtt metall. Kan derfor bare bearbeides rødglødende. Brukes til pennespisser, smeltedigler og ulike platinalegeringer. Stoffet er uløselig i alle syrer, bortsett fra saltsyre. Legeres ofte med platina for å gjøre platina sterkere.

Ruthenium (Ru)