Historien om Gull
Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7000 år siden. Man trodde i mange år at metallet hadde magiske krefter, og gullet ble brukt som religiøst symbol, men også som økonomisk verdimåler og til kunstnerisk utsmykking. Middelalderens såkalte alkymister forbandt det gylne metallet med udødelighet, og I deres gamle tradisjoner er gull blant de planetariske metallene og knyttet til solen.
En viktig grunn til at gull gjennom tidene har blitt så høyt verdsatt, er at på grunn av metallets sjeldenhet. Mengden av gull i verden er nemlig overraskende liten. Dersom alt gull som er utvunnet gjennom de siste 500 årene ble smeltet sammen til”terning”, ville terningens sider bare være 15 meter. Gull er også meget slitesterkt. Arkeologiske funn fra ca. 1000 år tilbake i tid, viser til gjenstander og smykker av gull som har bevart sin opprinnelige form.
Et av de rikeste enkeltfunnene i verden ble gjort i 1922. Da ble graven til den egyptiske faraoen Tut-Ankh-Amon (1341- 1323 f.Kr) oppdaget i Kongenes dal.Mumien av den unge faraoen lå –
pakket inne i tre kister og tre sarkofager, hvorav den innerste sarkofagen var i massivt gull. Mumiens hode og øverste del av overkropp var dekket av en maske i massivt gull – innlagt med edelstener og farget glassmasse.
Allerede 600 år før vår tidsregning ble gull brukt som betalingsmiddel.
I dagens samfunn er gull en internasjonal verdimåler og en stabiliserende faktor i verdens valutasystem.
Metallet Gull
Gull er et tungt, verdifullt, gult edelmetall. Det antas å være et av de eldste metallene på jorden. Det er et metallisk grunnstoff med det kjemiske symbolet Au (fra lat. aurum) og har atomnr. 79. Gull er kanskje det mest smidige av metallene, helt rent gull (24 karat – 999/1000) er nesten like mykt som bly. Det kan bearbeides uten oppvarming. Strukturen er så fin og tett at en unse gull (31.10 gram) lar seg forme til en nesten gjennomsiktig plate på 10 kvm eller til en syltynn tråd på nesten 105 km.
I tillegg til at gull er svært vakkert og sjeldent, er det uunnværlig i moderne teknologi fordi metallet leder varme og elektrisitet meget bra.
Gull er svært motstandsdyktig overfor kjemisk påvirkning, og angripes ikke av alkalier (syrenøytraliserende) eller alminnelige syrer. De syrene som kan påvirke gullet er: Kvikksølv som bryter ned gullet over tid og Kongevann (salpetersyre og saltsyre) som løser opp gullet.
Gull har høy gjennvinningsgrad, og i og med at det er så små mengder av det i verden, har det blitt en voksende industri å gjenvinne gammelt gull (raffinere).
Lov om stempling
I Norge har det bare vært lov å stemple to gehalter(finheter) for gull: 585 – 14karat og 750 – 18 karat. Inntill en ny forskrift trådte i kraft 1.1.11. Den nye forskriften tillater finhet på 375, 585, 750 og 999. Som forbruker vil vi da kunne kjøpe gullsmykker i fire forskjellige prisklasser avhengig av gullinnholdet på smykket.
I dagligtalen omtaler en ofte gehalten som karat, 14 eller 18 karat, men i Norge er det ikke lengre lov å stemple gull med karat.
I enkelte land stemples gullsmykker fortsatt for det meste med 18, 14, 9 og 8 karat. I følge loven skal gullsmedarbeid stemples med to stempler; ansvarsstempel og finhetsstempel/gehalt. Ansvarsstempelet, som må være registrert i Norge, skal være navn, merke eller symbol.
Forekomst og utvinning
Gullet ble til i flere millioner år gamle vulkanske områder på jorda. 10-30 km under jordskorpa finnes det magma som sammen med varmt vann og damp presser seg gjennom steinlagene mot overflaten. Varmen gjør at gullet i magmamassen og steinlagene løses opp. Når det nærmer seg jordoverflaten avkjøles massen og gullet legges igjen i sprekker i fjellet, det er det vi kaller gullårer.
Gull forekommer overalt på jorden, men i små mengder. Det finnes primært i fastfjell, som gullårer, og sekundært i sand og grus langs elvebredder og i gamle elveleier.
I dag er det veldig få steder man vasker ut gull ved elvebredder som i ”gamle dager”. Nå brytes gullførende kvarts ut av fjellet, det finknuses slik at det ser ut som sand.
Når man deretter vasker ut gullet synker det til bunnen, på grunn av den høye egenvekten, mens sanden skyldes bort. Ved de store gullgruvene brukes nå en kjemisk-elektrolytisk prosess til å utvinne gull. Da omdannes gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet felles ut av. Denne metoden kalles cyanidmetoden, og ble først brukt i Australia i 1886.
Av verdens totale gullproduksjon skjer cirka halvparten i Sør-Afrika. Andre steder er Russland, Canada, USA, Papua Ny-Guinea, Australia, Filippinene og Columbia.
I Norge har gullvasking ført til resultater i Finnmark, man det har ikke vist seg drivverdige.
Stell av gull
Smykker og andre gjenstander av gull trenger vanligvis minimalt med vedlikehold. Mørke og matte flater fjernes best ved vask i varmt såpevann tilsatt litt salmiakk. Etterpå kan man børste forsiktig med en myk tannbørste, og til slutt skylle i varmt vann. Man bør helst ta av seg smykkene om natten, så man ikke bidrar til raskere slitasje og misfarging.
Smykkene vil med tid og bruk få riper og hakk. For å få fine og blanke overflater igjen, må smykket tas med til gullsmeden for sliping og polering.
Bruksområder
Smykker, Kunstgjenstander, Mynter, Elektronikk, Dental industri, Film